Jordmor Tonje Wessel Rummelhoff har hjulpet flere tusen kvinner med å forberede seg til fødsel og barseltid. I over 20 år har hun støttet og veiledet både gravide og nybakte foreldre gjennom en av livets aller mest utfordrende, spennende og prøvende perioder. Og hun er full av gode råd og tips til deg som nå står klar til å ta fatt på eventyret selv. Hennes viktigste råd er: skaff deg kunnskap, be om hjelp, og la din stemme bli hørt både før, under og etter fødsel.

Hva slags krav kan fødende stille til helsepersonell og sykehus?

Alt er mye lettere når du har god nok kunnskap, for kun da kan du ta informerte valg. Det betyr at dersom du for eksempel ber om, eller takker ja til, epidural underveis i fødselen, er det en hel masse du bør vite. Du tenker kanskje at jordmor eller lege gir den nødvendige informasjonen underveis, men slik er det dessverre ikke alltid, forteller Tonje.

Mange steder gir et informasjonsskriv, men det er nok mange som ikke leser det og bare stoler på at det går bra uansett. Noen kvinner ser i etterkant tilbake på dårlige erfaringer, og skulle ønske de visste mer før de tok valget om smertelindring under fødselen. Det å stille krav til overarbeidet helsepersonell er kanskje en tid vi er langt forbi, dessverre. Likevel kan det bli bra når man i forkant selv står rustet med nødvendig informasjon, understreker hun.

Har du en godt gjennomtenkt og gjennomarbeidet fødeplan vil det være lettere for sykehuset å gi deg nødvendig støtte til å gjennomføre denne.

Hvordan kan jeg gjøre fødselsopplevelsen så god som mulig?

– Det å være godt forberedt må ikke undervurderes. Å være trygg på egen kropp er veldig viktig. Kunnskap gir trygghet, så det å for eksempel gjenkjenne hva kynnere er, og hva forskjellen er på kynnere og rier, gjør deg sikrere i situasjonen. Skaff deg kunnskap om hva som skjer med kroppen din under fødselen, hva fødselshormoner er, og hvorfor endorfiner er så viktig, forklarer Tonje.

– Alle fortjener å kjenne seg trygge under fødselen, og da hjelper det veldig å ha en trygg partner med, som bidrar til arbeidsro og stressreduksjon.

Hva bør partneren gjøre under fødsel?

– Partneren bør få bli med på kunnskapsreisen frem mot fødselen, ved at dere sammen lærer dere om kroppen og fødselen, for eksempel gjennom appen Nørs som jeg jobber for. Slik vil partneren din stå rustet til å bidra til en god fødeopplevelse. Er du alene kan en Doula eller en annen omsorgsperson være viktig å ta med seg.

– Partnere kan også trenge hjelp til å takle sin egen frykt i forkant av fødselen, slik at hen har overskudd og ro til å kjøre bilen til fødestedet, huske fødebaggen, stille opp med måltider, snacks og drikke. Ved å gi kjærlig oppmuntring, en kald klut og en hånd å holde i, kommer man langt. Ellers er nok det viktigste bare å ville støtte og bidra med positiv og  trygg tilstedeværelse. 

Hvordan planlegger man barseltiden best?

– Her handler det også om kunnskap. Hvis man føler seg trygg på at det man gjennomgår i barseltiden er normalt, kan man ofte legge vekk mye bekymring. Alt fra blødninger og etterrier, til trening, knipeøvelser og amming er temaer som mange er lite forberedt på. I Nørs legger vi en plan slik at alle skal få mulighet til å tilegne seg nødvendig kunnskap og legge en plan for barseltiden. 

Hva har man av hjelpemidler for å takle smerte under fødselen?

– Begynn med trygghet, bevegelse, pust og avspenning.  Fortsett med vann, evt akupunktur og massasje. Be evt om lystgass. Ikke gi deg med noe av dette selv om du takker ja til en epidural. 

Hvor mye har mental innstilling å si? 

– Det er som med alt annet svært krevende å gå inn i en oppgave med innstillingen om at “dette ikke kommer til å gå bra”, eller i verste fall bli et sant mareritt. Mange tenker “Jeg tar det som det kommer, og ser hva som skjer». Men hvis du i stedet innstiller deg på at det er mye du kan og bør gjøre selv, så har du kommet langt. Da viser du styrke. Å ha fødselsangst betyr IKKE at du har en dårlig innstilling mentalt. Det betyr bare at du trenger noen å snakke med. Og det er lurt å begynne den prosessen tidlig. En trygg fødekropp produserer mer oxytocin, som er et fantastisk kjærlighetshormon som gir naturlig smertelindring.

Hva skjer med kroppen etter at babyen er kommet ut?

– Da kommer vanligvis morkaken ut, og så begynner livmoren å trekke seg sammen for å lukke såret og stoppe blødninger. Babyen bør få god tid på brystet. Det fremmer naturlige hormoner i både mor og barn, som gjør at blødningen reduseres, barnets nyfødtreflekser stimuleres, og melkeproduksjonen begynner. 

Hva er dine beste tips for å starte ammingen? 

– La barnet få god tid til å finne riktig sugetak fra start. La så barnet suge så ofte det vil, og så lenge det viser tegn til sult slik at prosessen foregår mest mulig uforstyrret de første dagene. Unngå stress, la naturlige hormoner legge føringen. Som andre pattedyr vil natten ha stor betydning for å komme godt i gang. Prolactinet (hormonet som betyr “For Melk”, Pro Lactin) er på topp om natten. Når babyen suger om natten, øker derfor melkemengden raskere enn om dagen. Her er det mye kunnskap som trengs for en god nok forståelse av ammestart. 

Hva er ditt beste råd for å tilpasse seg den nye hverdagen som mamma?

– Sett av TID og vær litt urmenneske. La kalenderen få pause, inviter kun mennesker som bidrar til stressreduksjon inn i bobla deres. Lukt og kos og spis godt. Det er “unntakstilstand” de første ukene. Stress er en av vår tids største  utfordringer. Unngå det – nyt den første tiden sammen, og hverandre.